BH Emotion: Et problemfritt elsykkel-år

Etter ett års langtidstesting av BH Emotion Neo Cross i alt slags vær, kan vi oppsummere driftssikkerheten med ett ord: Problemfritt.

Sykkelen som oppfinnelse er genial i all sin enkelhet. De grunnleggende prinsippene har vært uforandret i generasjoner: Et kjede og noen tannhjul som lar beina våre drive et bakhjul, mens hendene styrer forhjulet ved hjelp av et par kulelagre og noen metallrør.Vi elsker det enkle, det ukompliserte.Så kommer den elektriske sykkelen og tukler med det romantiske bildet som den norske folkesjela har av hverdagssyklene våre. De skal jo være lette, stilrene og uten avansert teknikk.Her lå nok én av årsakene til at vi var litt spent på hvordan en elektrisk sykkel skulle håndtere norsk høstregn, slaps, snø og vinterkulde.For hvordan skal det gå når syklene våre plutselig skal drasse på batterier, elmotorer, momentsensorer, styringsenheter, kontrollpaneler og ledninger i øst og vest? Vil vi virkelig ha en sykkel proppet full av sårbar elektronikk? Hvem vil ha en som kan slutte å virke halvveis, bare fordi batteriet går tomt? Hvordan kan vi stole på at alt virker når regnet høljer ned? Hvor gøy er det å ha en sykkel som du må huske å sette på lading?Ved siden av høy pris, er det driftssikkerheten som er manges bekymring ved tanken på å eie elsykkel.I februar 2013 kom en BH Emotion Neo Cross inn til langtidstest. Vi ante ikke hva som ventet oss, men satte den i daglig drift som hverdagssykkel i Oslo. I fjor sommer tok vi en grundig gjennomgang av sykkelen i en halvårsrapport, og hvert ord derfra gjelder fortsatt.Men der lovet vi også å komme tilbake etter et år med ny rapport.Hva kan vi si om driftssikkerhet og problemer nå? Vi kan fastslå at sykkelen har vært helt problemfri. Kort sagt: Null tull.Den har oppført seg nøyaktig som de andre syklene våre, bortsett fra at den fjerner enhver bekymring for motbakker, svetting og omveier. Den er enkel å bruke, batteriet er enkelt å lade – og vi har bare gått tom for strøm én gang.Da lærte vi at den oppgitte rekkevidden på ni mil – hvis den i det hele tatt kan oppnås – kun kan gjelde på absolutt flatmark, med en svært lett syklist uten bagasje og en motor stilt på laveste assistansenivå.Dette gjelder alle elsykler vi har vært borti så langt, og er nå en velkjent sannhet for de fleste elsyklister. Med en hverdagsrute som byr på masse start og stopp i bytrafikken, og tar deg opp bratte bakker med tunge sidevesker og motoreffekten justert opp fra økonomi-modus, er rekkevidden godt under det halve av oppgitt makslengde.Vi har ikke målt rekkevidden nøyaktig, men har heller ikke bekymret oss. Sykkelen går oftest med tung sideveske, kjøres hardt i motbakker – og lades i snitt hver tredje mil. De gangene vi har glemt å lade om kvelden, putter vi laderen i sideveska og fyller batteriet på jobben.2014-modellene har forøvrig økt batterikapasiteten med en ikke ubetydelig tredjedel.Men noe må vel ha irritert oss med sykkelen i løpet av et helt år?Joda.LADING:Det er synd at batteriet må tas ut av sykkelen for å lades. En ladeplugg for bruk med batteriet på, hadde vært en fordel. Selve laderen har også en kjølevifte som støyer mye i begynnelsen av ladingen, nok til å være litt irriterende om du vil nyte ro og fred i umiddelbar nærhet.HJULSKIFT:Det er også ganske plundrete å ta av og på bakhjulet, men dette gjelder nok generelt for elsykler med motor i baknavet. Strømledningen skal plugges ut, muttere og skiver skal skrus bort, en egen arm som hindrer akslingen i å rotere må fjernes – og akslingen må vris i rett posisjon for å smette tilbake i ramma. Akkurat nok plunder til å utløse bannskap og besvergelser for de av oss uten mekanisk naturtalent.SMALT STYRE:OK, det er pirk, men like fullt: Det lave, smale styret gir en unødvendig «sportslig» sittestilling etter min smak, og med såpass mye ledninger stroppet fast der framme har jeg ikke orket å bytte til en bredere og litt mer oppsvingt variant. For andre er nettopp den sporty profilen en av de attraktive sidene ved sykkelen, så dette går på kontoen for smak og behag – og er uansett lett å bytte ved kjøp.STANDARDUTSTYRET:Det samme gjelder det faktum at sykkelen kommer med en dempegaffel som strengt tatt ikke trengs i byen, men uten skjermer, lys og bagasjebærer – som i mine øyne uansett bør være på plass. Men igjen: Syklister er ulike. Noen liker det rent, lett og nedstrippet, andre vil ha full pakke.Hva liker vi så best, etter et drøyt års flittig bruk?AKSELERASJONEN:Denne sykkelen er en fest i lyskryssene, der BH Emotion må være den kjappeste elsykkelen med 250W på markedet. Motorstyringen er nemlig programmert for å levere hele 475W det første sekundet, noe som er fullt lovlig fordi de ikke endrer såkalt nominell effekt – altså snitteffekten ved normal bruk, der maksgrensen er 250W.Resultatet er et skyv som vi ikke har opplevd maken til, og som får alle som prøver den til å elske denne sykkelen.Tar du i ordentlig selv, går den fra null til 25 km/t på tre sekunder, sånn omtrent. Det plusspoenget handler ikke først og fremst om farten. Jeg mener det også gjør meg til en tryggere syklist, fordi det ikke blir en nedtur å stoppe på rødt – eller bremse ned for de som trenger å komme fram. Med strømløs sykkel koster det mye krefter å komme opp i fart. Da vil du ikke bremse før du er helt nødt.KJØREFØLELSEN:BH Emotion Neo Cross er stødig og lettkjørt, ligger godt på veien og føles trygg også når det går fort. Den er lett å finne seg til rette på, og med et kortere styrefremspring fungerer størrelse medium godt både for meg på 187 og Karoline på 170cm. Bremsene biter godt og girene fungerer prikkfritt – selv om sistnevnte ikke er fra øverste Shimano-hylle.Spanske BH har en lang historie som sykkelprodusent, og det merkes. For en sykkel som har en høyere snittfart enn mange andre, er det ekstra viktig at kjøreegenskapene er prima. For meg er det et stort pluss at sykkelen kjører som en kvalitetssykkel, og dermed slett ikke bare har motoren som det ene, store plusspoenget.BEKYMRINGSLØSHETEN:Dette er min hovedkonklusjon etter ett år på elsykkelen. Den fjerner bekymringer. Den gjør det både enklere og morsommere å være transportsyklist.Pissregn eller kuldegrader? Det er bare å kle seg skikkelig, du trenger ikke bekymre deg for å svette innenfor antrekket. Snø og slaps på vei til jobb? Elmotoren gjør det mye enklere å holde farta gjennom griseføret, der du med strømløs sykkel ville fått en ekstra tung dag på sugende underlag.Jeg blir ikke bare en gladere syklist, men også mer spontan på elsykkel. For eksempel på vei hjem fra en sen aften på byen, hvor jeg plutselig får lyst til å ta en omvei hjem for å se utsikten fra Ekebergrestauranten. Det betyr at jeg må tråkke ekstra bratte bakker videre hjemover, i penskjorte og blazer. Det hadde jeg aldri gjort med strømløs sykkel. Men nå: Null problem. Jeg har jo motor!Eller på vei hjem fra et møte på Lindeberg, på vei over Alnabru, hvor jeg i et spontant innfall får lyst til å lete fram og sjekke ut Alnastien langs elva i stedet for å følge asfalten hjem. Men denne stien ender opp helt nede i bunnen av Lodalen, og påfører meg en god dose ekstra høydemeter på hjemturen sammenliknet med opprinnelig ruteplan. Ikke noe problem. Jeg har jo motor!Dermed blir det en spontan oppdagelsesferd, noe jeg nok hadde droppet med strømløs sykkel, siden jeg har begrenset med tid.Denslags spontanitet kan du selvsagt nyte med enhver sykkel. Men når tre barn venter hjemme og tida er en knapp ressurs i hverdagen, er det en pålitelig og kjapp elsykkel som gjør at jeg gjerne klemmer inn noen ekstra opplevelser på veien.I min bok er dette det største plusset.