Elsykkelen: Perfekt på vinterføre

Vintersykling. Et ord som vekker svært ulike assosiasjoner.Jeg har noen ganger tenkt at jeg kanskje burde skrive om det å sykle om vinteren. En fin, oppmuntrende artikkel med smarte tips om utstyr og antrekk, basert på vintersyklisters kollektive erfaringer. Jeg har jo syklet året rundt i Oslo i mange, mange år – og hatt det storveis.Dermed har jeg flere ganger begynt på en slik tekst.Men hver gang har kladden sovnet foran meg. Hver gang ender det opp som en skrekkelig parade av velmenende tips og triks som dessverre får vintersykling til å høres ut som å krysse Grønland på ski, og sånt orker jeg jo ikke engang lese selv.Så kom onsdag morgen denne uka. Jeg ryddet av frokostbordet da jeg gjennom kjøkkenvinduet så min venn Thomas trekke presenningen av sin elektriske Big Dummy.Vi er nære naboer, og kjøpte oss Surly-longtail samtidig høsten 2013.Sannelig skrudde vi ikke på hver vår Bafang-motor samtidig også. Og hadde det ikke vært for den lille motor-helten nede under kranken, hadde neppe Thomas' morgenrutine sett akkurat slik ut denne onsdagen.Det snødde nemlig tett på onsdag morgen, og på gårdsplassen sto Thomas sammen med to karer som skulle på skolen og én som skulle i barnehagen. Strekningen dit er kort, men begeistringen for transportetappen desto større.De to eldste gutta (de to er naboer vegg i vegg) digger nemlig å surfe på stigbrettene, mens de holder seg fast i Hooptie-rekkverket på sykkelen. Og junior er svært fornøyd med at pappa tauer Snow Raceren hans hele veien til barnehagen.Og dette, folkens, er normalt en ganske tung start på dagen. Selv om fortauet var brøytet, var det kort sagt glatt føre. Men alt som trengs for å forvandle hverdagen til en vintersyklist fullstendig, er kun to ting:1. Elmotor2. PiggdekkHar du disse to finessene, er det rett og slett en fryd å sykle om vinteren. Jeg skal ikke si at det er en universell sannhet. Jeg foretrekker å snakke for meg selv. Og dette er i alle fall min virkelighet:Vintersykling i byen er gøy.Jeg syklet også yngstejenta til skolen denne morgenen, straks jeg kom meg tilbake etter å ha spontanløpt ut av døra med kamera for å fotografere naboenes sykkeltur.Hjemme hoppet vesla og jeg på vår egen Big Dummy, og tråkket oss de få metrene til skolen, vi også. Det var ikke brøytet i skolegården, men elmotoren gjør en fabelaktig jobb med å levere  stødig framdrift. Vi var litt sent ute, så jeg rakk ikke ta noe bilde med passasjer.Det eneste jeg har med meg her, er storebrors matboks, som var glemt hjemme – og måtte etterleveres.Oppdrag utført.Nå er jeg klar for å sykle ned til byen i ruskeværet. Og jeg gleder meg. Noen lurer på hvordan en slik diger og tung sykkel er på vinterføre. For meg føles den trygg. Den er lang og stødig som et godstog, og med 300 pigger i hvert dekk bekymrer jeg meg sjelden for veigrepet.Men uten denne lille dingsen her hadde hverdagen vært annerledes.Elektrisk hjelpemotor er guds gave til vintersyklistene. Batteriet yter ikke like mye i kulda, men da lader jeg bare oftere. Og motoren leverer uansett jevnt og stødig pådrag gjennom sørpe og snø.Og som de fleste vintersyklister vet: Det er vanskeligere å sykle sakte enn fort når underlaget er guffent.For eksempel slik:Dette er slush på hjemveien min, tilbake opp mot Ekeberg i Oslo.  Motbakkesykling på sånt føre er en blandet fornøyelse. Hvis du er ute etter en skikkelig treningsøkt, er det forsåvidt ikke så gærent. Det krever bra trøkk i pedalene å holde marsjfart i motbakkene på dette føret.Da jeg stoppet for å ta dette illustrasjonsbildet, kom det tre syklister forbi meg. To på elsykkel, én på vanlig sykkel. Forskjellen var fascinerende. Hatten av for herren uten elmotor, som tråkket seg iherdig opp lia. Det så tungt ut.De to med elsykkel satt heller ikke og slappet av. De jobbet for å holde stø kurs i sørpeføret, og leverte helt klar en solid dose muskelkraft ned i pedalene, de også. Men de syklet nesten dobbelt så fort.De ser så latterlig små ut, disse piggene i mitt gamle Nokian Extreme-dekk.Men du verden hvor de virker. Har du ikke syklet med gode piggdekk på glatta, har du en fin overraskelse i vente. Du kan selvsagt ikke sykle som på sommerføre. Du må avpasse farten etter forholdene og være litt smidig med styring og bremsing.Men glatt føre er kort sagt ingen bekymring for meg nå. Det er ubrøytede partier med snø som gjør det vanskelig noen steder. Selv om elmotoren skyver meg gjennom det aller meste uten å mukke.Jeg vet at jeg høres ut som en uforbederlig friskus nå. Men etter at jeg ble elsyklist, har vintersykling blitt utrolig mye mer komfortabelt. Før måtte jeg bruke mye mer tid på å velge antrekk etter temperaturen, fordi jeg visste at jeg kom til å svette skikkelig under skallet.Nå har jeg simpelthen bare på meg helt vanlige uteklær, og sykler av gårde.En gammel skibukse i goretex fra 2004 holder meg fortsatt lun og tørr på beina, og skrelles kjapt av når jeg kommer fram. Resten av antrekket er hva jeg ellers ville gått med i dagens vær og vind, fartsvind inkludert.Thomas – min gode nabo – klarer seg helt uten bil i hverdagen. Familien eier kun et par elsykler og et par vanlige sykler, og er fornøyd med det. Selv har jeg fortsatt en bil som jeg er glad i, og som jeg har god nytte av.Men på snørike dager som dette – når dagens mål er å komme seg til og fra sentrum noen kilometer unna – da er valget enkelt. Da blir det en diger, tung og elektrisk lastesykkel på meg.Uansett føre.