Test: Winora Y420.X med Yamaha-motor

MINITESTWinora Y420.XPRIS: 27 990 kronerIMPORTØR: Beach MountainKlikk her for å se komplett utstyrsoversikt for Y420.X hos Winora.dePLUSS+ To tannhjul foran = lettere krabbegir i bakkene+ Svært trekkvillig motor, beste klatrer vi har prøvd+ Topp kvalitet både på bremser og gir+ Komplett utstyrt med fastmontert lys foran og bak+ Svært mykt kutt av motordrift ved passerte 27 km/tMINUS- Ikke like lett å tråkke uten strøm som en vanlig sykkel- Bredere og høyere styre vil gi mer komfort- Dempegaffelens låsefunksjon ikke helt tipp-toppJeg har prøvd mange elsykler siden jeg testet min aller første for åtte år siden. Men Winora Y420.X med Yamahas PW-motor er den sterkeste jeg har kjørt hittil.Etter noen få ukers prøvekjøring i Oslo er det trekkraften i bratte motbakker og den myke smidigheten i motorens virkemåte som virkelig imponerer i Winoraen.Vår testsykkel har klassisk ramme, men leveres også i en utgave med lavt innsteg.Winoras Y-serie kommer også i to andre versjoner i Norge – som koster henholdsvis to tusen kroner mindre, og to tusen kroner mer. Den billigere Y280.X har kun ett drev foran, og et smalere utvalg gir bak. Priskuttet er ikke verdt det, i mine øyne. Den dyrere Y520.X er 0,8 kilo lettere, men har ofret bagasjebærer og reale skjermer for å komme dit. Tross et lite hakk bedre utstyr på girhendler, gaffel og bremser, ville jeg selv valgt midtmodellen vi ser her.Søstermerket Haibike bruker forøvrig samme motor i sin Sduro Trekking RC, som våre venner i Klikk.no var riktig fornøyd med i sin test for noen uker siden.Jeg kommer tilbake til detaljene om vår testmodell lengre ned, men først: Litt kontekst – for de av dere som ikke har den fulle og hele oversikten over elsykkelmarkedet.

BAKHJULSMOTOR ELLER MIDTMOTOR?

Dagens moderne elsykler leveres med motoren i bakhjulet eller i kranken (mens de aller billigste har forhjulsmotor). Mange spør hva som er best av disse to løsningene. Mange svarer krankmotor. Men fasiten er ikke så enkel. Svaret avhenger mest av bruksområde og personlige preferanser.Vil du ha raskest mulig akselerasjon ut fra lyskrysset, har jeg ikke prøvd noe kjappere enn de bakhjulsmotoriserte syklene fra BH Emotion. Disse syklene gir deg et realt og merkbart motorskyv i ryggen, som for noen nesten kan virke litt voldsomt i begynnelsen.En del bakhjulsmotoriserte sykler føles også ivrigere enn de midtmotoriserte – de kan gi deg mye skyvehjelp også når du ikke tar i så hardt selv. Unntaket er i de virkelig superbratte bakkene, der farten nærmer seg krabbing. Da strever bakhjulsmotorene hardere, fordi de er sterkest når de kan snurre fortere rundt. Men siden de sitter inne i hjulet, tvinges de til å følge hjulets hastighet.Midtmotoren derimot, sitter der hvor du tråkker selv. Og når du velger et lettere gir i brattbakkene for å kunne tråkke fortere rundt, får motoren den samme fordelen: Den øker turtallet når du girer ned til letteste gir, akkurat som på en bil.Dermed kan midtmotoren yte bedre på en mer ideell omdreiningstakt. Skal du trekke to unger i tilhenger opp bakkene hjem hver dag, så vil jeg derfor anbefale midtmotor.Midtmotoren leverer i tillegg kreftene mer diskret. Siden motoren sitter i kranken og virker direkte på pedalene jeg selv tråkker rundt, får jeg ikke den moped-følelsen som kan streife meg på en rask bakhjulsmotor. Dette påvirkes også av sensorer som konstant sjekker styrken i ditt eget tråkk, og tilpasser motorstyrken deretter.Med midtmotor kjennes det bare som om det alltid er lett å tråkke, som om motbakkene er blitt flate eller lårene mine er blitt supersterke – men uten at det er like merkbart hvor de ekstra kreftene kommer fra. Litt vrient å forklare forskjellen, men veldig lett å kjenne når du prøvekjører.Hjemme hos oss liker Karoline vår bakhjulsmotoriserte sykkel best. Hun liker den kontante akselerasjonen og det kraftige skyvet, som hos BH Emotion ikke er like mye betinget av hvor mye eller lite hun tar i selv. Den har litt mer mopedfølelse, mens Winoraen er mer som en vanlig sykkel, slik hun ser det. Hun sykler normale motbakker med BH Emotion hver eneste dag, og har selvsagt ingen problemer med det. Den er rask!Jeg personlig liker midtmotorer best, nettopp fordi kjørefølelsen er mye mer lik en vanlig, strømløs sykkel, fordi kreftene porsjoneres ut mer i takt med hvor hardt jeg tråkker på egen hånd, og fordi de beste – som Yamaha – kan takle hardere klatringer uten å gi seg.En annen fordel med midtmotor, er at du kan bruke helt vanlige hjul bak – og disse er mye enklere å ta av for transport eller punkteringsfiks. Sykler med bakhjulsmotor fordrer en del mer mikkmakk med ledning og ekstraskruer, noe som for enkelte (som meg selv) krever både tålmodighet og sinnemestring.

ER IKKE ALLE ELSYKLER LIKE STERKE?

I denne testen konkluderer jeg med at Yamaha-motoren er den sterkeste jeg har prøvd i harde motbakker. Men har ikke alle norske elsykler samme effektgrense på 250 watt? Hvordan kan noen da være sterkere enn andre?Aller først: De fleste elsykler funker helt topp på flatene. Hvis dine transportetapper er uten større brattbakker, kan du sannsynligvis klare deg med ganske så enkle modeller. Da trenger du altså ikke bekymre deg over de forskjellene som nerder som meg blåser opp.Men straks du møter motbakkene, merker du forskjell. Av og til stor forskjell.Det er nemlig ikke slik at alle elsykler med oppgitt 250 watt effekt er like kraftig motorisert, selv om alle skal ha samme «nominelle effekt» (altså den gjennomsnittlige effekten elmotoren leverer ved normale forhold). Jeg er ikke teknisk begavet og er glad for alle ingeniører som kan utdype i kommentarfeltet, men kort sagt:De fleste elsykler er laget for å levere mer effekt enn 250 watt når det virkelig trengs. Noen motorsystemer har mye ekstra å ta i med når det blir tungt. Enklere løsninger har ikke like mye muskler.I praksis handler dette om dreiemoment – av og til kalt seigdragningsevne. Det handler om hvor fort elmotoren gir seg i de aller bratteste kneikene, og hvor kjapt den kan skyve deg opp bakkene. Noen modeller er programmert slik at de i korte perioder med tung belastning yter langt mer enn 250 watt, selv om de i snitt i løpet av en typisk tur ligger innenfor denne lovlige effektgrensen.Noen elsykler sparker dermed ekstra godt fra og lar deg lett nå toppen av bakken i god fart. Andre blir fortere tungpustet og trege, slik at du må ta i mye hardere selv. 

YAMAHA – NÅR BEGYNTE DE MED ELSYKLER?

Yamaha er et velkjent merkenavn, men for norske syklister er det ganske så ukjent i elsykkelsammenheng.Her på berget er det Bosch som er mest kjent. De satte sine første elsykkelmotorer i serieproduksjon til 2011-sesongen, og er nå markedsleder i Europa. Men selv om Yamaha har ligget lavt på våre trakter, har de en solid fartstid å vise til:Yamaha laget sine første elsykkelmotorer i 1993, er markedsleder i Japan med 53% av markedet – og leverer 300 000 motorer hvert år.Winora har også historikken i orden. Merket ble grunnlagt av tyske Engelbert Wiener allerede i 1914, og er i dag kjent for et bredt utvalg av by- og tursykler. Winora Group er forøvrig blitt en del av den nederlandske bransjegiganten Accell Group.Men nok trivia, over til poenget: Hva synes jeg om denne sykkelen?Du har allerede fått med deg hovedinntrykket: En uvanlig klatresterk elsykkel, med et av de smidigste motorstyringssystemene på markedet.La oss ta en kjapp gjennomgang av hvordan sykkelen funker, punkt for punkt.

1. MOTOREN: EN KRAFTPAKKE

Yamaha PW SyncDrive er en motor utviklet spesielt for det europeiske markedet, og ble først lansert hos Giant. Den tyske sykkelprodusenten Winora Group bruker nå denne motoren på to av sine merker – Haibike og Winora – og har også vært aktivt inne i designet av den nye batterikassen.Selve motoren er en halvkilo lettere enn konkurrenten Bosch Performance (3,5 vs 4,0 kg), men har til gjengjeld et batteri som veier ca 300 gram mer enn Bosch. Ikke mye å henge seg opp i, med andre ord.Dette er foreløpig den eneste krankmotoren som lar deg bruke to tannhjul foran. Hvorfor er det viktig? Fordi det gir deg mer allsidige utvekslinger – tunge gir i nedoverbakker og slake hellinger, ekstra lette gir når det er på det bratteste.Winora har utstyrt sykkelen med et 48 tenners og et 36 tenners drev foran, mens utvekslingen bak går fra 11 til 36 tenner – altså en typisk terrengsykkel-kassett med drev. Dette gir deg et skikkelig lett krabbegir, som sammen med den kraftige motoren gjør motbakkene til en fryd.Leter du etter den optimale sykkelen å trekke barnetilhenger med? Da tror jeg du finner løsningen her. Etter å ha kjørt noen små bakketester der jeg byttet mellom Winoraen og sykler med andre krankmotorsystemer (inkludert Bosch og Impulse), er min konklusjon at Yamaha har mest krefter å by på.Men styrke er ikke alt – en god elsykkel skal også være lett å bruke. Også her scorer Winora og Yamaha: Motorstyringen er programmert slik at du får hjelp umiddelbart i aller første tråkk, men uten det kraftige rykket som noen elsykler serverer.Niks: Her sjaltes motorkraften silkemykt inn, slik at start-akselerasjonen føles helt naturlig. Bakkestart i bratte kneiker går helt uproblematisk takket være det kjappe inngrepet, og selv helt ferske elsyklister vil føle at sykkelen er intuitiv og lett å mestre. Her er også siste generasjon Bosch bra, selv om de ikke yter hjelp like umiddelbart og mykt som Yamaha.Vil du fordype deg i detaljer om ulikheter og fellestrekk mellom Yamaha PW og dagens Bosch, kan du lese denne artikkelen av den britiske forhandlere Martin Brown.

2. BATTERIET: LIKT SOM BOSCH

Batteriet har samme kapasitet som det vanligste Bosch-batteriet, nemlig 400Wh.Hvor kommer det tallet fra? Batterikapasiteten regnes ut ved å ta spenningen (36 volt – V) og gange med mengden energi (11 ampere-timer – Ah), og dermed får du kapasiteten (396 watt-timer – Wh). 11 ampere-timer betyr at batteriet i teorien kan levere 11 ampere strøm i 1 time.Over til de ytre kvalitetene: Yamaha-batteriet er laget slik at det tas ut sideveis, noe som gjør at det også passer i mindre rammestørrelser. Andre batterier, som Bosch som noen av Bosch-modellene (ikke alle, takk til våken leser Eva for presisering!), løftes opp – og krever dermed mer plass. Yamaha-batteriet er selvsagt låsbart, eller mer presist: Det låser seg selv automatisk når du klikker det på plass. Nøkkelen trengs dermed kun til å låse det opp igjen.Som hos mange andre kan du også her sjekke gjenværende kapasitet ved å presse en knapp midt på batteriet og se hvor mange av de fire indikator-lampene som lyser.Et annet særtrekk her, er at batteriet står plassert rett oppå motoren som i en dokkingstasjon. Mellom batteri og motor er det en gummidel som demper støt og vibrasjoner under kjøring.Batteriet har 2 års garanti og skal levere 700 ladesykluser uten vesentlig svekkelse. Her oppgir Bosch 500 sykluser, tiden vil vise hva som duger lengst.Et nytt batteri koster 6 500 kroner, ifølge importøren. Dette er omtrent likt som Bosch, selv om Bosch-batteriene også er observert med enda høyere prislapp noen steder.

3. DISPLAYET: STORT OG LETTLEST

Displayet er svært lettlest, og er enkelt å skyve ut av holderen og legge i jakkelomma når du parkerer.Skjermen viser fart, snittfart, trippteller, klokkeslett, temperatur, effektmodus og gjenværende batterikapasitet i prosent eller kilometer (antall gjenværende km endrer seg straks du veksler mellom Eco, Standard og Boost – siden de ulike assistansegradene selvsagt bruker ulik mengde strøm).I tillegg ser du en smart søyle oppe til venstre som viser hvor hardt motoren jobber akkurat nå.Den er nyttig å kikke på for å velge riktig gir eller assistansegrad, for ikke å bruke mer batteri enn nødvendig. Siden midtmotorer jobber på ulike turtall i ulike gir, er riktig girvalg mer kritisk her enn med bakhjulsmotorer.Sykler du ute på mørke kvelder, vil du også like den jevne og akkurat passe sterke bakgrunnsbelysningen. Dette displayet er forbilledlig løst, synes jeg.

4. UTSTYRET: ALT PÅ STELL

Winora er en typisk tysk kvalitetssykkel: Alt du trenger av utstyr er på plass, og det holder god kvalitet.Her får du gode skjermer, solid bagasjebærer med integrerte LED-lys bakover, frontlykt montert direkte på dempegaffelen, parkeringsstøtte strategisk plassert bak for å holde sykkelen trygt også med tunge sidevesker – og ikke minst: Kraftige hydrauliske skivebremser og et velfungerende girsystem fra Shimano.Lysene får strøm fra batteriet og slås av og på med egen knapp på kontrollenheten på styret. Fint når du tar en pause i sykkelturen sent på kvelden, men fortsatt vil være synlig.Dette utstyrsnivået skulle selvsagt bare mangle, til denne prisen. Men det er fortsatt en del elsykler i høy prisklasse som selges uten dette tilbehøret, noe som bør med i sammenlikningen. Det går fort med et par tusen kroner – minst – om du skal ettermontere disse løsningene.Schwalbe Range Cruiser-dekkene (ny modell i år, et hakk grovere mønster enn Road Cruiser) er 38 mm brede, og fungerer helt utmerket også på grusveier. Den låsbare dempegaffelen fra Suntour gir 63mm fjæring og fungerer fint – med unntak av låsefunksjonen.Den låser greit, men gir etter når du møter en hump eller hopper ned en høy fortauskant. Da komprimeres gaffelen, men den strekker seg ikke ut igjen. Et par ganger merket jeg det ikke umiddelbart, jeg stusset bare over at sykkelen ble så lav i fronten (jeg vet det, jeg er ikke den følsomme feinschmeckeren jeg trodde jeg var – som ville reagert umiddelbart).Uansett: Dempegaffel er i mine øyne unødvendig på en by- eller tursykkel som dette. Selv om mange liker litt fjæring i fronten, ville jeg heller spart både vekt og penger og valgt en vedlikeholdsfri, stiv gaffel her.Men så er jeg jo en gammel grinebiter også, da.

5. KJØREFØLELSEN: TRYGG OG STERK

Winoraen oppfører seg som tyske mellomklassebiler flest: Solid, forutsigbart og skikkelig.Sittestillingen heller mot den sporty siden, selv med styreframspringet i høyeste posisjon. Styret er – til bysykkel å være – relativt smalt og lavt plassert, og jeg skulle gjerne sett at det var både bredere og høyere. Men dette er en smakssak, altså.På en elsykkel ser jeg personlig ikke noe behov for å duplisere en såkalt sporty sittestilling, siden jeg svært sjelden trenger å krumme meg ned over styret for å få godt nok fraspark i pedalene.Styringen er intuitivt «normal», og sykkelen føles trygg og stabil – også når den bikker 50 km/t i raske nedoverbakker. Da setter jeg også pris på at Winora tok seg bryet med å sette på en 180mm bremseskive foran (typisk terrengsykkel-størrelse, på bysykler får du ofte 160mm), noe som gir litt mer stoppekraft.Men det er jo oppover at moroa virkelig begynner.Skal du holde 25 km/t oppover Kongsveien bør du sparke fra litt i pedalene selv for å markere at du vil ha maks fart, men i High-modus er sykkelen villigheten selv i bakkene. Da jeg tok snarveien opp til Ekebergrestauranten og grusveien videre opp til Ekeberg Camping, møtte jeg nylagt grus og løst underlag på de bratte turveiene. Men det var likevel ikke noe problem å holde 16-17 km/t oppover. Velg rett gir, og motoren summer av velvilje.På en av mine andre omveier hjem fra byen (et typisk elsykkel-fenomen; urbane mikro-oppdagelsesferder for moro skyld) stakk jeg inn på en liten snarvei mellom Enebakkveien og opp mot enden av Etterstadgata – tett på jernbanelinjene nederst i Svartdalen. De siste metrene før Etterstadgata går turstien opp en lang trapp. Ved siden av trappa har folk tråkket en smal sti i det halvmeterhøye gresset.Jeg måtte prøve, men regnet ikke med å komme opp. Noen sekunder senere lo jeg overrasket fra toppen av trappa. Sykkelen dro meg rett opp!Det var bratt, ganske løst, og det gikk sakte nok til å få hjulspinn på bakhjulet. Men jeg lente meg fram i laveste krabbegir, og motoren var ikke i nærheten av å gi seg. Smilet mitt ved målgang øverst burde vært på film, som svar på spørsmålet: Hvor morsom er denne sykkelen på en skala fra 1 til 10?En klar tier akkurat her, i alle fall.

HVA? IKKE NOE SOM TREKKER NED?

Men… ehh… hvor er minuspoengene? Er alt bare fryd og gammen?Det er ikke mange minus å finne her. Jeg ønsket å teste denne sykkelen fordi jeg var nysgjerrig på Yamaha-motoren, og fordi jeg gjerne ville se hvordan en oppdatert 2015-elsykkel i denne prisklassen oppfører seg i daglig bruk. Det har skjedd mye bra de siste par åra, og denne sykkelen er et ok eksempel.Men ja:Det hadde selvsagt vært digg om motoren ikke la til noen som helst friksjon i kranken når du sykler over fartsgrensen på 25 eller uten strøm. Men slik er det ikke. Så lenge jeg har en ørliten helling nedover, tråkker jeg sykkelen lett opp i 35 km/t. I lange nedoverbakker ligger jeg ofte i 50 km/t sammen med biltrafikken, slik jeg ville gjort med andre kvalitetssykler.Men når jeg sykler på flata og når 25-27 km/t og motoren sjalter ut, så blir det tungt å tråkke farta videre opp. Er det et rent kognitivt fenomen, kanskje? Blir jeg lurt av en motorassistanse som får meg til å omkalibrere hjernen når jeg sykler, slik at jeg tror sykling er mye lettere enn det faktisk er?Er det simpelthen et resultat av at sykkelen veier sine 22,7 kilo, og dermed er ti kilo tyngre enn min egen hybridsykkel uten strøm? Eller handler det om at pedalene drar med seg litt av motorsystemet rundt, selv når motoren ikke er aktiv? Jeg vet ikke.Jeg vet bare at sykkelen er en suveren by-ekspress som byr på masse sykkelglede – og at jeg svært, svært gjerne skulle hatt denne motoren i min egen Surly Big Dummy longtailsykkel. Den har en Bafang BBS-01-motor som jeg er helt fornøyd med, men Yamaha-systemet føles likevel som om det kommer fra en annen liga med tanke på motorstyring, sensorfunksjoner, bakkedrag og kvalitetsfølelse.Det er heldigvis lov å drømme.