Test: BH Emotion Neo Cross

Fra femten minusgrader, snø og bratte motbakker – til tett bytrafikk i sommervarmen: Denne elsykkelen bare går og går. Her er testrapporten etter et drøyt halvår med smilemaskinen BH Emotion Neo Cross.

PÅ TESTBH Emotion Neo Cross 2013 elektrisk sykkelPRODUSENT: bhbikes.comPRIS: 25 900 kronerIMPORTØR: Evo KonseptPLUSS+ Realt fraspark i akselerasjon+ Solid kvalitetsfølelse+ Fine kjøreegenskaper+ Gode, hydrauliske skivebremser+ Robuste dekk, ingen punkteringer+ Problemfri bruk i minusgraderMINUS- Tung i hekken over kanter og humper- Fabrikkoppgitt rekkevidde er optimistisk- Batteriet må tas ut for å kunne lades- Såpass dyr at den må prøves for å forstås OPPSUMMERING   Det er ett adjektiv som må brukes her: Denne sykkelen er morsom! Ikke hør på det kunnskapsløse våset om juks. Glem gamle dagers idéer om elsykler som sveklingens trøst.Bare sett deg på setet, tråkk avgårde – og kjenn hvordan Neo Cross skyver deg rett opp til 25 km/t i løpet av noen sekunder. Da skjønner du hvorfor elsykkelsalget boomer i Europa akkurat nå (mer enn én million sykler solgt i fjor). Dette er ren sykkelglede.Vi har lånt den bort til massevis av venner og bekjente i sommer. Alle får det samme elsykkelsmilet når de begynner å tråkke. Noen ler høyt. Har du ennå ikke prøvd en god elsykkel, bør du unne deg moroa.Til forskjell fra billige elsykler føles Neo Cross som en spreking, med mer skyv i akselerasjonen enn jeg har kjent i noen annen elsykkel (jeg prøvekjørte nylig et dusin 2014-modeller fra ulike merker, som alle var mer moderate i kraftporsjoneringen).Det merkes også at sykkelen kommer fra en tradisjonsrik og anerkjent sykkelprodusent (BH Bikes laget sykkelen til OL-gullvinner Julie Bresset i 2012). Kjøreegenskapene er gode og balanserte, kvalitetsfølelsen er merkbar og det viktigste av alt: Vi har ikke hatt ett problem så langt, verken i ti-femten minusgrader og snø eller på lange grusturer i sprutregn og søle.Motor og batteri veier nok til å dra totalvekta over tjue kilo. Dermed er den tung å dra med seg i kjellertrappa for byfolk som må parkere den i boden, men i trafikken er det et ikke-problem. En momentsensor i bakakslingen merker nøyaktig hvor hardt du tråkker, og porsjonerer ut pådraget deretter: Jo mer du tar i, jo mer ekstra skyv får du.Helt til du bikker 25 km/t, der regelverket krever at strømmen kuttes. Fabrikkens oppgitte rekkevidde på 90 km framstår som ønsketenkning. Vi har ikke prøvd å sykle ni mil ennå, men alt tyder på at slike distanser kun kan nås med svært optimale betingelser (lett syklist, idealtemperatur, ingen motbakker, forsiktig motorbruk på laveste assistansenivå).Karoline (som bruker denne sykkelen mest) har bare fem kilometer til jobb, men på hjemveien byr de tre siste på jevn og seig stigning. Vi har ofte noen kilo bagasje, sparer ikke på motoren i motbakkene, lar sjelden batteriet nærme seg flatt – og lader dermed i snitt hver tredje-fjerde mil. Det funker fint for oss.For oss har elsykkelen i løpet av dette halvåret blitt en selvskreven del av transporthverdagen. Vår ellers så kjære Suzuki bensinscooter har ikke blitt brukt én eneste gang i år.  Den må som kjent holde seg på bilveiene, og kan ikke brukes på turveier eller ta snarveien gjennom parken. Den kan heller ikke frakte barn eller tilhenger, kan ikke kjøres på snøføre – og kan ikke parkeres hvor som helst.Derfor vinner elsykkelen hos oss.Vår konklusjon: BH Emotion Neo Cross er en velkjørende, vanedannende sykkel som gjør det mye, mye mer fristende å velge sykkelen når du skal et sted – særlig for deg som liker å komme fram uten gjennomsvett skjorterygg.Men den koster mye penger, langt mer enn hva mange er villige til å gi for en sykkel. Samtidig er ytelsen og kvalitetsfølelsen så god at jeg mener den gir valuta for pengene. Les mer om dette her. Sammenlikn gjerne med elsykler til halve prisen, og kjenn forskjellen. KJØREEGENSKAPER   Vi fikk inn en fabrikkny BH Emotion Neo Cross til langtidstest i februar 2013, og ville finne svaret på ett spørsmål: Hvordan funker en elsykkel i en norsk hverdag, sommer, høst, vinter og vår? Sju måneder senere har vi fortsatt ikke kjørt den i høstvær, men resten har gått problemfritt.Sykkelen er blitt brukt av begge Transportsykkels testere: Karoline på 170 cm og Geir Anders (altså meg) på 187 cm. Rammestørrelse medium passet greit til oss begge, etter en kjapp justering av lengden mellom sete og styre (se mer om dette nederst).Neo Cross oppfører seg i utgangspunktet som en hvilken som helst annen kvalitetssykkel med store hjul, relativt slanke dekk og en litt sportslig sittestilling. Men den er tung, over tjue kilo– og det merkes selvsagt. Helt til du tråkker avgårde. Når du er i fart med motoren aktiv, er den høye vekta redusert til en teoretisk problemstilling.Denne sykkelens styrke er akselerasjonen. Siden motoren sitter i bakhjulet, har den i praksis bare én utveksling – ett gir, om du vil – som den kan bruke når den skyver hjulet rundt. I de laveste hastighetene merker du dermed at den villige motoren peser på litt tung utveksling, og gjerne vil raskt opp i «idealturtall» der motoren trives best.I praksis betyr det at du skyter ut av lyskrysset med et skyv som får drosjesjåfører til å stusse over det åpenbare misforholdet mellom sykkelens fart og syklistens kroppsholdning: «Jøss! Sykkelen går som en kule, men hun oppå ser jo ikke ut til å dra på seg melkesyre, akkurat?». Her er vi ved det som gjør Neo Cross til slik en fryd i bytrafikken: Akselerasjonen. Tenk deg selv, hvordan det er å suse avgårde i fint trivselstempo, og så plutselig: full stopp. Det kan være et kryss, et rødt lys, en fotgjenger som skal over veien. I byen skjer det hele tiden. Du mister all framdrift, og må tråkke deg opp fra null til marsjfart igjen og igjen.Med Neo Cross sier det bare svisj, så er du tilbake på 25 km/t.Det sparer både tid og krefter, og gir deg bedre flyt i trafikken. Samtidig er ikke 25 km/t veldig fort. De fleste normalt trente syklister har ingen  problemer med å holde 25 km/t på flatene, så lenge de tar i litt. På flatmark vil elsykkelen primært bidra med lavere puls og mindre svette.Det er i motbakkene og i akselerasjonen at de store aha-opplevelsene ligger. Og det er i motbakkene at elsyklistene virkelig får opp snittfarten på jobbreisen.Vi bor på toppen av en seig bakke, som på hjemveien stiger jevnt i drøye tre kilometer. Det er ikke noe problem for meg å holde 24-25 km/t oppover der, men da må jeg tråkke på skikkelig selv også – og kjenne at jeg blir klam på ryggen. Tar jeg det litt roligere og aksepterer å ligge rundt 19-20 km/t, hjelper sykkelen meg opp uten svette. Regner det, er elsykkel ekstra digg: Du kan ha på fullt regntøy uten å bli svett inni klærne.Med barnetilhenger bakpå, merker du godt at elsykkelen er skapt som transportmiddel. Navmotorens mangel på flere utvekslinger gjør at den presser seg hørbart i bratte motbakker med to barn i hengeren, og krever at du tar i godt selv også. Driver du mye tungtransport i harde kneiker, er midtmotor bedre egnet. Men i slakere bakker og på flatene er Neo Cross en fryd med tung bagasje i veskene eller tilhenger på slep.Til hverdagens mange små ærender er elsykkelen perfekt.Hente takeaway-sushi til en sulten gjeng? En rask tur på posten? Foreldremøte i barnehagen? Slike svippturer på opptil et par-tre kilometer fikk meg lett til å velge bilen hver gang jeg hadde dårlig tid. Nå hopper jeg på elsykkelen. UTSTYRSNIVÅ   Hvaaa? Ikke mer enn Shimano Deore på en sykkel til over 25 laken? Hva behager? Til alle dere som ikke har pugget Shimanos produktpalett utenat: Deore-utstyret er like under midt på treet blant girsystemene, og ligger et par hakk under delene som er skrytbare blant norske terrengsyklister.Noen vil sikkert også stusse over at det står enda rimeligere Alivio girhendler på Neo Cross, men det er falsk alarm. Drivverket fungerer prikkfritt. Det at girvaierne ligger inne i ramma, beskytter godt mot at vann og støv sniker seg inn til vaierne og gjør giringen treg.Hydrauliske skivebremser er en selvfølge i denne prisklassen. Likevel har det vært langt mellom elsyklene med slike bremser. Noe av forklaringen ligger i hendelen på styret: Elsykler må ha spesielle hendler med en bryter som kutter strømmen ved bremsing. De er altså på plass her.Tektro-bremsene er kraftige, og gir solid effekt ved moderat press på hendelen. Dessuten funker de uansett vær og føre, i motsetning til felgbremser – som påvirkes av vann, snø og søle.Dekkene har ekstra punkteringsbeskyttelse, noe som er særlig nyttig for en bysykkel med ekstra vekt midt i bakhjulet (les: tungt bakhjul som smeller ekstra hardt ned i humper og hull). Dekkene ruller fint og griper bra både på vått og tørt, og har ikke gitt oss en eneste punktering så langt.Ellers ikke stort å si: Som de fleste sporty sykler leveres Neo Cross uten lys, skjermer og bagasjebrett. Siden disse tingene er et must, satte vi det på det selv. Les mer om de valgene nederst i artikkelen. ELEKTRONIKK  Jeg innrømmer det: Jeg er ikke spesielt interessert i elektronikk. Derfor kan jeg lite om denslags. Skulle noe klikke på denne sykkelen, bærer det rett til butikken for hjelp. Men ingen ting har klikket.Jeg har snakket med et par Neo-syklister som har hatt litt kluss med styringssystemet. Alt har blitt rettet opp av butikken, og som sagt: Testsykkelen har vært like trofast på vei til jobb i ti-femten minusgrader og snø som på grusturer til Kikutstua i sprutregn og søle.Kort sagt: Null trøbbel så langt. Kommer det, får dere vite det her.Leverandøren forklarte oss at et fabrikknytt batteri trenger noen ladesykluser før det yter maks. I tillegg yter batteriet dårligere i kulde. Med andre ord var februar et suboptimalt tidspunkt å starte testsyklingen på. Men etter lading hver dag de første par ukene, steg kapasiteten merkbart. Neo Cross tilbyr fire nivåer med assistanse, som du kan styre fra det avtagbare displayet på styret (elsystemet sperres når displayet er av): Eco, Standard, Sport og Boost. Skal du nå 90 kilometer på én lading, antar jeg at du må ha en paddeflat strekning, være liten og nett, sykle kun i Eco-modus og gjerne ha både medvind og kraftig hjemlengsel.I praksis lader vi nå batteriet etter å ha syklet i 3-4 mil i standard-modus – derav halvparten i kraftig motbakke, og oftest med minst én fullastet sideveske bak. Det er ikke noe problem i vår hverdag. Hadde vi vært skikkelig ivrige på rekkeviddemåling, kunne vi selvsagt satt sykkelen i Eco og syklet runder på vår lokale friidrettsbane for å sjekke om vi kan tangere 90 kilometer. Så ivrige er vi altså ikke. Vi liker ikke at batteriet må tas ut av sykkelen for å kunne lades. Men det er kanskje prisen vi betaler for rene linjer?Laderen er en relativt stor sak, som har fast plass under en trapp i entreen hjemme (batteriet ligger på steingulv under lading, for sikkerhets skyld). En egen nøkkel åpner batterilåsen på ramma, slik at Samsung-batteriet på 36V/9Ah (et kraftigere 12Ah batteri er allerede på plass i de nyeste modellene) kan vippes ut av ramma og tas med inn.Vi skulle gjerne sett en bitte liten gripekant felt inn i batteriet. Vårt er litt tregt å løsne, og dermed klønete å få løs uten å vippe det ut med nøkkelen.Laderen har en kjølevifte som høres godt når den snurrer, men etter rundt halvparten av ladetiden slår den seg av. Ladelampen lyser grønt etter omlag fem timers ladetid. VÅRE TILPASSINGER   Hjemme hos oss bruker begge de voksne elsykkelen, så vi byttet umiddelbart et par deler for å gjøre det enklere for Karoline på 170 å sitte godt: Setepinnen og styreframspringet (som kalles stem på engelsk).Den originale setepinnen har et litt bakoverlent setefeste, noe som er svært vanlig. Vi byttet til en som har setefestet rett over toppen, slik at setet kommer et par cm lengre fram. Så byttet vi til et svært kort styrefremspring, for å trekke styret nærmere setet.Dermed klarte vi å få en sykkel som i utgangspunktet var for lang for ei på 170 cm, til å passe helt greit til henne også. Jeg på 187 får da en litt mer oppreist sittestilling enn normalt, men lever godt med det. Lange skjermer er et must på en brukssykkel, vi monterte et par tyske SKS Longboard, som er blant de aller lengste på markedet. Det betyr tørre klær og sko, selv om veien er full av søledammer etter nattens regnvær. Dessverre er de fæle å montere, med masse løse deler og stålstag som må kuttes. Vi burde holdt oss til favorittskjermene våre, Planet Bike Cascadia.Vi liker følelsen av å ha en skikkelig god plattform å stå på, og satte på et par enkle og billige NC-17-pedaler med klart større flate enn vanlige pedaler. Mye viktigere er dog et skikkelig godt sete. Det var ikke noe i veien med originalsetet, men så  dukket en nyhet fra Brooks opp i posten i sommer... Det nye Cambium C17-setet er laget av gummi med et lag slitesterk canvas støpt oppå. Det er fast – men umiddelbart komfortabelt, og vi er spent på å se hvordan det tåler vær og vind.Til slutt: En bagasjebærer. Et must for enhver brukssykkel. Tubus Vega er en minimalist-utgave i svartlakkert stål, som vi flyttet over fra en annen sykkel. En Planet Bike Superflash-lykt på egen brakett fikk plass helt bakpå bæreren, slik at den alltid synes godt. Foran bruker vi en oppladbar Knog Blinder for å bli sett på mørke kvelder.Testen fortsetter, og ny rapport kommer når et år er tilbakelagt!I mellomtiden kan du sjekke hva andre mener:Sjekk denne elsykkeltesten på Klikk.no, der Neo Cross er medBilNorge.no har også testet elsykkel – og virker ganske overbevist