Min ultimate transportsykkel

Dersom jeg skulle velge én sykkel som må dekke alle mine hverdagsbehov: Hvilken hadde jeg valgt? Spørsmålet er ikke lenger hypotetisk. Jeg har nettopp bestilt en Surly Big Dummy longtail, som skal få elmotor.

 OPPDATERING JUNI 2014: Klikk her for å se hvordan denne sykkelen ble til slutt!Transportsykkelkjøp blir omtrent som å kjøpe bil: Det er alltid moro å drømme om en rask og linjelekker milsluker. Men hverdagen handler nå en gang ikke om lange, flotte rettstrekninger i høy fart og lav sol i spektakulære omgivelser. Selv om de panorerte helikopterbildene i bilreklamene liker å innbille meg det.Hverdagen min handler oftest om startpunktet på gårdsplassen hjemme med usikker værmelding og tre barn på 3, 10 og 12 år. Om barnehagetransport og jobbmøter og speider og friidrett og handleturer både hit og dit i en kronisk rushtrafikkert storby, med bratte bakker hjem og ofte litt for knapt med tid.Går det an å finne et grønt, effektivt og rimelig transportmiddel som tar meg dit jeg må og har plass til alt jeg trenger å ha med meg? Og som gjerne får meg i bedre humør underveis – som en bonus? For eksempel ved å eliminere bilkø og parkeringsproblemer en gang for alle? Og gi meg frisk luft og høyere puls?Som du forlengst har gjennomskuet, er dette latterlig gjennomsiktige, retoriske spørsmål. Svaret er selvfølgelig ja, og jeg spør bare fordi jeg nettopp har kjøpt et nytt transportmiddel og er vilt begeistret. Makan til koketterende fjols.Uansett: Det ble en elektrisk longtail.Det vil si, en longtail som skal elektrifiseres.Nærmere bestemt: En Surly Big Dummy som skal få elmotor i bakhjulet.Hvilken motor? Jeg vet ikke ennå. Jeg har to alternativer, og kommer tilbake til spørsmålet etter en aldri så liten, firepunkts gjennomgang av resonnementene mine.OK da, en svært lang, firepunkts gjennomgang. Et sted må jeg jo ventilere all researchen! Bær over med meg, er du grei.(Og se gjerne denne nye filmen om hvordan longtail-konseptet utviklet seg fra studentprosjektet til Ross Evans på 1990-tallet – til merkenavnet Xtracycle og en forretningsidé som nå er i ferd med å ta av).

1. Hvorfor ble det en longtailsykkel?

– Denne er ganske enkel. Jeg vil ha en sykkel som kan ta mye last, men samtidig oppføre seg mest mulig likt en helt vanlig sykkel. Jeg trenger også en sykkel som både kan ha med seg masse bagasje og fortsatt ha plass til passasjerer. Siden jeg liker å ha med sykkelen på helgeturer og ferier, bør den også være enkel å feste til turbilen vår.Nå har jeg allerede brukt longtail i halvannet år, og fått god tid til å vurdere fordeler og ulemper med konseptet. Fordelene er mange. De viktigste har jeg nettopp listet opp. Ulempene er faktisk vanskelige å få øye på. (Kanskje kjærleik gjør blind likevel? Personlig tviholder jeg fortsatt en knapp på Halldis Moren Vesaas – kjærleik gjør klok.)OK da: Lastesykler med barn eller bagasje plassert foran har to klare fordeler som longtailen ikke kan skilte med: Du kan se barna, og du kan sette på en kalesje mot regn og sludd. For mange er dette avgjørende argumenter.Med lasteplanet helt nede på nivå med hjulakslingene, er sykler som Bullitt og Bakfiets også superstabile med tung last. Skal du ha med virkelig store kasser på tur, er disse modellene ideelle. Den elektriske nyheten Urban Arrow laster også opptil fire barn i sitt enorme lasterom foran – denslags kan ikke en longtail hamle opp med.De tohjuls lastesyklene er dessuten mye mer lettkjørte enn de ser ut som, på asfalt.Men jeg vil ha en transportsykkel som også kan håndtere kjerreveier og fortauskanter uten å mukke. Derfor blir det longtail. Og gode regnklær til ungene... 

2. Hvorfor akkurat Surly Big Dummy?

– Det finnes i mine øyne seks aktuelle longtailmodeller på markedet. La meg liste dem opp i nesten tilfeldig rekkefølge:

• Kona Ute.
• Trek Transport.
• Yuba Mundo.
• Riese & Müller Blue Label Transporter.
• Xtracycle Edgerunner.
• Surly Big Dummy.

 Du finner mer om disse i vår Transportsykkelguide (som fortsatt er under utvikling – flere modeller kommer!)Her kommer litt om hva jeg personlig tenker om longtail-kandidatene – målt ut fra mine helt egne behov og vurderinger. Dette er langt fra noen fasit. Men se ikke bort fra at jeg blir mer og mer pratsom etterhvert som vi kommer til stadig mer aktuelle modeller.Kona Ute:En lett og fin longtail, men i mine øyne litt for høy bak til barnetransport. 28-tommers hjul betyr at ungene mine havner høyere over bakken, med tyngdepunktet deretter. Det kan hende jeg overdriver dette, men på en longtail med mye last betyr lavt tyngdepunkt mer stabilitet.Konaen er med sin relativt lette aluminiumsramme og hybridhjul dessuten ansett som en light duty-modell. Perfekt for den som ikke har den aller tyngste lasten, og heller vil ha en ganske rask og ganske lett longtail. Det finnes helt sikkert eiere som kan fortelle at den lett får med seg alt de lesser på, men jeg er ikke overbevist. Trek Transport:Min personlige hverdagssykkel det siste halvannet året, og en svært fin og kapabel sykkel til en riktig fin pris (like under ti tusen kroner, kan bestilles fra forhandlere over hele landet). Den har lavt innsteg, noe som er mye nyttigere enn du tror på en slik sykkel. Den kommer med bagasjebærer foran, og et flott lasteplan bak.Den altfor smale og dermed notorisk ustødige parkeringsstøtten  lar seg enkelt fikse ved å bestille den italienske superstøtten med det fabelaktige navnet Ursus Jumbo (hvis du allerede har studert bildet over og lagt merke til at jeg har byttet støtte, er du en ekte transportsykkelgeek. Gratulerer!).Det andre ankepunktet er vanskeligere å fikse: Akslingen på bakhjulet er plassert foran midten av bagasjeplanet. Den relativt korte akselavstanden gjør den til en forbausende lettsvingt og smidig bysykkel.Men når du vil laste den tungt, blir den lett foran. Da kommer for mye av bagasjevekta bak bakhjulet. Den er designet for normal bagasje. Jeg vil av og til ha med unormalt mye.Tre unger på sykkelen på impuls-tur langs en fin og bilfri turvei på svenske Kosterøyene, for eksempel – som vist over. Hadde jeg ikke hatt treåringen foran meg, hadde de to bak gjort styringen seriøst ustødig på grunn av uheldig vektfordeling. Jeg har syklet en mil med alle tre bakpå, så det er fullt mulig. Men stabilt var det ikke.Jeg ville definitivt satt bakhjulet femten centimeter lengre bak, slik det er plass til – og slik Mundo og Big Dummy har gjort. Det ville gjort sykkelen mye mer stabil.Og siden jeg vil ha en svært stabil sykkel uansett bagasjemengde, så bytter jeg nå. Selv om Trek Transport har gitt oss mye happiness det siste året.Vurderer du en longtail – så bør Trek Transport absolutt vurderes seriøst. Den gir super valuta for pengene og takler hverdagens behov helt fint, men er altså ikke bygget for de tøffeste oppdragene.Yuba Mundo:Denne pluggen er suveren når det gjelder lastekapasitet. Den massive stålramma er bunnsolid, og utgjør grunnstammen i det som uten tvil er den mest kapable longtailen for alle som har tunge lass. Ergo burde jeg være interessert. Svært interessert!Den er dessuten den eneste som kan leveres med en diger kurv som festes i selve ramma, og dermed ikke påvirker styringen. Nok et plusspoeng!Som om ikke det er nok, lager Yuba de største og gjeveste sideveskene in the business. Så hvorfor ikke slå til? Jeg hadde garantert blitt fornøyd, men det holder ikke. Jeg vil bli storfornøyd! (Sånn går det når man vokser opp i verdens rikeste land… sukk…). Mitt problem: Mundoen blir hakket for mye tung lastebil for meg.Den har også en litt vel bakoverlent kjørefølelse – ikke helt cruiser, men for nær. Den er heller ikke like fleksibel som de Xtracycle-kompatible syklene. For eksempel er de nedre lastebøylene fastsveiset i ramma. Med Xtracycle-systemet kan du velge å ta av lastebøylene, eller bruke noen mindre fotbrett i stedet. Det er smart om du skal legge sykkelen i en takgrind på bilen, eller smyge den inn i en trang bod.Yuba har økt utvalget av tilbehør drastisk de siste par åra, men jeg liker open source-modulsystemet til Xtracycle bedre. Dermed går jakten videre.Vil du ha en Yuba, må du til Sverige for  å finne nærmeste forhandler. Familjecyklar selger disse for 8 990 kroner, men får ikke inn flere før til sommeren.Riese & Müller Blue Label Transporter:Se her, 'a! En longtail med Bosch midtmotor fiks ferdig integrert i ramma!Juhu! Perfekt!Midtmotor er kort sagt suverent for alle som skal trekke tungt i motbakker, fordi motoren har hele girsystemet mellom seg selv og drivhjulet bak. Det betyr at motoren kan jobbe lett og fint på et ideellt turtall i brattbakkene, siden du selvsagt hjelper den ved å gire ned til lavere utveksling. Men NuVinci 360 trinnløst girnav er Transporteren supersmidig å sykle med i vekslende lende.En motor i baknavet har ingen slik utveksling, og må stønne seg opp på sin faste utveksling – som ofte blir altfor tung når det går sakte oppover med mye lass. Og denne tyske godsaken er den eneste longtailen i verden med integrert midtmotor! Prisen er 34 990 kroner via Evo Bikes.Hurra? Ikke helt.Dette, kjære Riese & Müller, er – sett gjennom mine litt sære og kranglevorne briller – close, but no cigar. Fordi den eneste bagasjeløsningen består av en lang, ordinær bagasjebærer med festekroker til ølkasser. Ingen egne bagasjevesker. Ingen sitteplater.  Ingen fotbrett. Ingen lastebøyler nede som kan bære store bager. Det vil si, det er et par ørsmå lastebøyler der nede på siden av ramma, men de er bittesmå og bare laget for å støtte under ølkassene (sic!).Jeg besøkte de superhyggelige Riese & Müller-folkene på Eurobike-messa i august, og hadde en lang nerdeprat om longtailen (som kom fullstendig i skyggen av den fantastiske Load-sykkelen deres, som jeg kommer tilbake til senere – jøje meg, for en fantastisk sykkel!). Det var tydelig at Transporter er en fersk longtail fra Riese & Müller – og at fokuset primært har vært på elmotoren (som fungerer strålende, jeg har prøvekjørt). Mer tilbehør er tydeligvis på vei, selv om de ikke ville si hva eller når.Pr i dag kan du selvsagt montere to barneseter der bak, noe som for mange er en perfekt løsning. Du kan også hekte på fire bagasjevesker og selv velge hvilke. Men to digre longtailvesker rommer mer enn fire små, vanlige vesker – og kan frakte større ting. Hvis Riese & Müller utvikler bagasjedelen videre med flere og mer fleksible løsninger, har vi en en super longtail her.Enn så lenge leter jeg videre.Xtracycle Edgerunner:Ai ai ai… Hvilken lekkerbisken! Ikke? OK, jeg innser at dette ikke er en helt intuitiv konklusjon for de som kaster et raskt blikk og bare ser en litt snodig sak med et forunderlig lite bakhjul.Men dette er altså Xtracycles første komplette longtailsykkel etter at de startet hele longtailbølgen sist på 90-tallet med påbyggingssettet Free Radical (ja, de lanserte longtailsykkelen Radish for noen år siden, men det var kun en vanlig sykkel som ble solgt med påbyggingssettet ferdig montert).Og Edgerunner er en gjennomtenkt sak, designet av rammebygger (og verdensrekordholder) Sam Whittingham. Den ble først vist som en showmodell fra Whittinghams Naked Bicycles i 2011, og ble tatt videre inn i Xtracycle-varmen derfra. Lanseringen var i fjor, de første syklene kom i butikkene i vår.Nøkkelpoenget er selvsagt det lille bakhjulet på 20 tommer. Det er der av tre grunner:1. Et lite hjul er mye mer solid enn et stort hjul, og en longtail trenger et solid bakhjul.2. Et lite hjul utnytter dreiemomentet i en elmotor bedre enn et stort hjul, og Edgerunner er designet for å være den ideelle elektriske longtail.3. Et lite hjul får tyngdepunktet på en fullastet sykkel nærmere bakken, og en longtail med lavt tyngdepunkt er lettere å håndtere. Dessuten blir det lettere for ungene å komme seg av og på sykkelen når den er lavere der bak.Tre gode grunner, synes jeg.Ellers er Edgerunner basert på det kjente og kjære Xtracycle-systemet, som i mine øyne er det klart mest attraktive oppsettet for en allsidig og fleksibel longtail i 2013.Med andre ord: Jeg ble skikkelig fascinert av denne nye ramma, og bestemte meg for å skaffe en Edgerunner. Jeg mailet en rekke butikker i USA (som etter mye om og men enten viste seg å ha forhåndssolgt rubb og rake av 2013-sykler og -rammer, eller ikke var interessert i å sende en slik gigapakke til Norge).Jeg snakket med den europeiske importøren Used (som hadde avsluttet samarbeidet med Xtracycle, og nå kun selger Yuba). Og jeg konkluderte med at den eneste muligheten for å få en Xtracycle til Norge i 2013, var å dra over og hente en selv (slik Xtracycle selv foreslo – de selger ikke lenger sykler direkte, men går kun via forhandlere).Men så desperat er jeg tross alt ikke. Bare nesten.Foto: Vik Approved/CCSurly Big Dummy:Fett bilde, ja. Dette er uten tvil den tøffeste sykkelen i longtailgata. Ingen annen har skapt så mye begeistring og lidenskap i denne kategorien som Surly Big Dummy.Jada, Yuba Mundo klarer å bære tyngre last, men blir en litt sedat bydelstraktor sammenliknet med den eventyrlystne vagabonden Big Dummy. Folk har tatt seg fram gjennom søramerikanske jungler og nordamerikanske fjellkjeder med tungt lastede Big Dummyer. På nettet ser du syklene suse avgårde med surfbrett og kajakker langs siden, eller med fullt campingutstyr for en familie på fem.For ikke å snakke om de utallige fortellingene om folk som har erstattet bilen med en Big Dummy, og ikke sett seg tilbake.Hvorfor denne begeistringen? Noe skyldes nok at Surly var først ute med å bygge en dedikert ramme for Xtracycle-systemet – Big Dummy kom allerede i 2006. Noen månder senere rullet den første i Oslos gater, men den var lenge en svært sjelden fugl. Først i år – i 2013 – har en norsk importør (Brown Couch på Høvik, som også har nettstedet Fatbikes.no) begynt å ta inn disse syklene til Norge, og jeg spår at de kommer til å selge mange de neste par åra (hvis mange nok forhandlere skjønner konseptet og er villig til å ta dem inn, så folk får se og prøve selv). Prisen er 16 999 kroner, inkludert vesker, hovedbøyler og bagasjebrett.En avgjørende faktor er selvsagt at sykkelen er bygget rundt Xtracycles open source modulsystem, som lar deg skreddersy sykkelen slik du vil ha den.I tillegg skal vi ikke overse terrengsykkel-genene som strømmer i rammerørene. Surly har røttene sine i terrengsykkelens verden. Dermed har de også gitt Big Dummy rammegeometri og kjøreegenskaper som gjør at den føles overraskende rask og lettkjørt.Noe som gjør krevende langturer langt mer aktuelle enn for eksempel Yuba Mundo eller Trek Transport, som må sies å være laget for bybruk.Sammenlikner du med Edgerunner, vil Big Dummy med to like store hjul også peke seg ut som den beste tursykkelen (store hjul ruller som kjent mye lettere over hindringer) – mens Edgerunner blir den perfekte løsningen for urbane asfaltlandskap.Planlegger du Rallarvegen med en liten unge eller to som ikke kan sykle selv? Eller kanskje en flerdagers telt- og fisketur som krever forsering av litt ulendte kjerreveier? Sykler du året rundt og foretrekker et fett, fullblods piggdekk på bakhjulet også? Surly Big Dummy står først i køen av kandidater, slik jeg ser det.Så da ble det en slik.(Legg merke til hvordan jeg rasjonaliserte bort Edgerunneren, siden jeg uansett ikke kunne få den. Psykologene har sikkert et ord for slikt.)

3. Hvorfor vil jeg ha elmotor?

Nå ble det straks enklere igjen. Etter å ha fått en elsykkel inn i familien, er det bare så åpenbart hvorfor elsykler er en god idé. Den viktigste årsaken handler om feelgood-faktoren: Den gjør det så mye enklere og mer fristende å ta sykkelen i stedet for bilen.Dessuten er elsykkelen mer effektiv enn bilen for alle som beveger seg nær Oslo sentrum i rushtiden, og den gjør meg gladere enn noe annet transportmiddel jeg har prøvd.Du kan lese mer om dette her eller her.Akkurat her snakker vi om en longtailsykkel som er bygget for å ta med hundre kilo bagasje, og som jeg gjerne vil bruke som mitt primærtransportmiddel året rundt. Da vil jeg at den skal være et helt opplagt førstevalg, uansett hvor i byen jeg skal. Og uansett hvor bratt det er hjem.Det er klart den skal få elmotor!Klikk gjerne her for å lese om en Yuba Mundo som nylig ble elektrifisertEller her for å se masse detaljer om en Surly Big Dummy med frontmotor

4. Hvilken elmotor blir det?

Som sagt er midtmotor det ideelle for en sykkel bygget for tung last. Jeg har bare funnet én som kan ettermonteres, nemlig Sunstar iBike. Den svært kunnskapsrike Johan Erlandsson i Ecoprofile har testet flere eksemplarer av denne.Hans konklusjon – delt i Facebookgruppen «Cykla med lastcykel» – er at den ikke fungerer i under fem minusgrader. Den sjalter ut, og skal ifølge produsenten gjøre det med overlegg – for å hindre elektronikktrøbbel.Det hadde vært supert om dette ikke stemte. Men jeg velger den bort i mangel på andre erfaringer.Da gjenstår spørsmålet om hvilken navmotor jeg skal velge.Pr i dag står det mellom en dyr og en billig motor:BionX er den dyre løsningen, som er velprøvd og en suveren markedsleder, bygget i Kanada. I Norge koster settet imidlertid nærmere 20 000 kroner med stort batteri.Bafang er en mye rimeligere løsning fra Kina, som – til forskjell fra de aller fleste rimeligere løsninger fra Kina – kan ta 9 tannhjul der bak. Det trengs på en longtail.Heldigvis har jeg to medsyklister i Oslo som begge har kjøpt seg Surly Big Dummy akkurat nå. Den ene har allerede bestilt BionX. Den andre venter på sin Bafang-motor.Dermed tar jeg den dovne løsningen, og lener jeg meg tilbake i påvente av at alternativene skal bli klare for prøvekjøring. Når den tid kommer, kommer jeg tilbake til saken!Men først: Er det aspekter jeg har glemt her? Vurderinger som skurrer? Fyr gjerne løs med kommentarer og innspill.