Christina Ellingsen: Min Workcycles Kr8

Christina Ellingsen bor midt i byen uten bil – og dekker alle sine transportbehov med en splitter ny, nederlandsk transportsykkel: Her er Norges første Workcycles Kr8.

(For å se flere sykler som dette – sjekk ut intervjugalleriet fra Transportsykkel 2014!)

– Hva slags sykkel er dette?

– Dette er min nye Workcycles Kr8 med pedalbrems og innebygde gir, og ble kjøpt i vår etter mye research.

– Fortell! Hva er Workcycles?

– Workcycles i Amsterdam lager kultsykler som skal tåle salt, snø, regn og masse bagasjevekt. Da jeg hørte at de skulle utvikle en ny og bedre lastesykkel, visste jeg at den kom til å bli knall. Jeg bestilte sykkelen usett, så høy var min tiltro til kvaliteten. Og jeg ble ikke skuffet. Da jeg hentet den hos importøren Oslo Elsykkel, syklet jeg den hele veien hjem fra butikken på Furuset. Så langt har jeg aldri syklet på én tur før!

– Hva bruker du sykkelen til?

– Jeg bruker sykkelen til å levere datteren i barnehagen. Da sitter hun sammen med lille pogovovve som jeg etterpå tar med i parken for en løpetur. Noen ganger tar jeg også med barnevogna i sykkelen. Også er den evinnelige maten da - og innkjøpene som tok knekken på meg før! Å handle med barn og barnevogn blir fort til et mareritt hvis man ikke husker å holde volumet nede! Men nå laster jeg opp alt jeg trenger uten å være støl i dagesvis etterpå. Det har aldri virket spesielt hyggelig å ha bil i en by - så det har jeg i stor grad ikke ansett som et alternativ. Man må jo alltid lete etter parkering, også betale for alt man gjør. Noe av det beste jeg vet er å sykle gjennom skogen, hele veien frem til strandkanten, hvor alt av grillmat, pledd, leker, håndklær, hund, skift etc osv bare kan veltes ut - og jeg trenger ikke gå en meter!

– Hva la du vekt på i researchen da du lette etter ny transportsykkel?

– Det som var avgjørende for meg ved valg av denne sykkelen var den høye kvaliteten på stålet, og at det faktisk var stål og ikke aluminium eller karbon - jeg stoler mer på stål om noe skulle måtte repareres enn jeg gjør på aluminium eller karbon. Stål er jo smidigere, og om kvaliteten er høy er ikke rust et stort problem.

– Og tungt blir det uansett, med en slik type sykkel?

– Sykkelen veier 35 kg, hvilket er lettere enn mange lastesykler. Men føles som om den veier mye mindre når man sykler på den. Det var viktig for meg at sykkelen ikke ender opp med å bli 50 kg som står i bakgården og gjør at jeg gruer meg til å ta den med ut - derfor telte også ergonomiske vurderinger i designet mye. Jeg ville ikke ha noe som blir ubehagelig å sitte på over tid, eller noe man gruer seg til å bruke.

– Nå har du hatt den i noen uker, hva tenker du så langt?

– Jeg er veldig fornøyd, den er lett å sykle, den gir meg fin trim på starten av dagen, og datteren min og jeg roper jippi i kor når vi sykler «skikkelig kjempefort» på vei hjem fra barnehagen. Det er herlig å ha henne foran meg slik at vi kan snakke sammen underveis - og hvis hun sovner legger jeg henne bare ned i bunnen oppå skinnfellet og pleddet som alltid er med. Jeg føler at hun er godt beskyttet nedi boksen om det skulle oppstå en kollisjon, selvom jeg har forsikret henne om at det ikke er noe mammaen hennes driver med.

– Hvilke alternativer vurderte du før du landet på en Kr8?

– Andre lastesykler jeg har vurdert har vært ymse trehjulssykler, eller cargo trikes - jeg likte MK1 fra Butchers & Bicycles som ble lansert i februar. Vurderte også Mobii, Sorte Jernhest, Bella Bike og Johnny Loco. Den sorte jernhest er jo ekstra spesiell med sitt enorme lasteplan, og bakhjulsstyring. Disse syklene er også ofte veldig tunge, men jeg tenkte at med en elmotor ville det ikke bli så ille. Det som til slutt gjorde at jeg så bort fra trehjulinger, er at de ikke er like egnet til å kjøre skikkelig kjempefort med, som dattera mi sier.

– Men det er fortsatt mange tohjulinger å velge blant?

– Absolutt. Jeg var innom og så på Babboe, og diverse varianter av Bakfietsweb, Wike og en del merkenavnløse billigsykler som kunne virke fristende når man ser ut til å kunne spare noen kroner. Men jeg slo disse variantene fra meg etter flere dårlige brukeranmeldelser. På store sykler som dette betyr små justeringer mye, og jeg ville heller betale noen for godt håndverk enn å måtte slite med et dårlig produkt. De mer sporty utseende lastesyklene som Bullitt, Riese & Müller og Urban Arrow virker som veldig gode sykler der også, men jeg følte ikke at de passet for meg.

– Hvorfor ikke?

– Det handler utelukkende om utseende. Jeg ville ha en klassisk sykkel som passer godt til kjole og kanskje til og med høye hæler. Bullitt og kompani ser mer moderne og sportslige ut, mens jeg er ganske lat og overhodet ikke inne i sykkelsport. Jeg vil sitte helt oppreist og vil helst ikke bli svett, men nyte samtale og prat med datteren. Bakfiets.nl, den orginal tohjuls lastesykkelen, virket absolut som et passende valg. Men da jeg hørte at Workcycles skulle lage sin egen, nye modell basert på denne – så nølte jeg ikke med å slå til. Hvis noen kunne forbedre en klassiker, måtte det jo være dem.

– Andre ting som var viktige for deg i valget?

– Jeg ville ha en sykkel med så lite behov for vedlikehold som mulig: Pedalbrems, interne gir og punkteringshemmende dekk, navdynamo og sinkbehandlet, pulverlakkert stål som kan repareres om noe skulle bli bøyd. Her trenger jeg i praksis ikke gjøre noe som helst for å holde oss trillende. Jeg har også en uhyre kul kalesje for når det regner, og gleder meg til det blir dårlig nok vær til at jeg kan bruke den!

– Siden du ikke er så opptatt av å være sporty, vurderte du elmotor?

– Jeg valgte å kjøpe uten motor for sommeren, men vurderer å sette på elmotor til vinteren.  Jeg har vurdert flere typer, men det er Bafang BBS-01 krankmotor jeg regner med å gå for – siden Oslo Elsykkel kan levere det settet. Aslak Moe der tok seg av monteringen av sykkelen da den kom, og har vært svært behjelpelig hele veien!

– Helt til slutt, er det en hjelm du har rundt halsen?

– Ja, jeg har anskaffet Hovdings usynlige sykkelhjelm, hvilket er flott når man trenger å sette opp håret eller om man faktisk klarer å sykle seg litt varm. Den ligger som en krage rundt halsen og er klar til å blåse seg opp ved en kræsj, som en airbag for hodet. Den er superkul! Kritikk av denne hjelmen går ofte ut på at den bare kan brukes ved én ulykke, men vet ikke folk at man ikke skal bruke noen sykkelhjelmer i mer enn én ulykke? Ingen hjelmer skal brukes etter et kræsj. Så langt har den ikke gått av, men som sagt driver jeg ikke med sånn derre kræsjing – så det er bare på sin plass at den ikke har løst ut. I mellom tiden kan jeg nyte vinden i håret!